Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kunde

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person, institusjon og liknande som gjer innkjøp i ein butikk, kjøper tenester i eit firma eller liknande

Døme

ho er fast kunde i banken

delbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av ei større betaling;

Døme

splitte opp betalinga for ei vare i fleire delbetalingar;
kunden får rentefri delbetaling

bevisbyrd, bevisbyrde

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin onus probandi

Tyding og bruk

plikt til å skaffe bevis (1)

Døme

kunden sit med bevisbyrda

bankkonto

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konto (1), rekneskap i bank (, 1) der kunden kan setje inn og ta ut pengar

Døme

setje løna inn på bankkonto

sjølvvalsbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

butikk der kunden kan finne fram varene sjølv;

sjølvhjelpsbutikk