Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

krumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å krumme eller bli krumma
    Døme
    • finne årsaka til krumminga
  2. noko som er bøygd;
    Døme
    • få ei krumming i ryggen

bukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. krok, krumming
    Døme
    • vegen gjekk i bukter og slyng
  2. ring av eit tau som er oppkveila;
    større lykkje av eit tau
  3. brei vik;
    jamfør havbukt
    Døme
    • kaia ligg inst i bukta

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    overtaket
    • styret fekk bukta og begge endande;
    • han har bukta og begge endane i selskapet;
    • administrasjonen sat med bukta og begge endane
  • få bukt med
    vinne over;
    bli herre over
    • få bukt med kriminaliteten

boge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bogi; samanheng med bug og bøye (3

Tyding og bruk

  1. krumming;
    Døme
    • eit stykke av sirkellinja er ein boge;
    • vegen gjekk i bogar og svingar
  2. kvelving i byggverk
    Døme
    • gotiske og romanske bogar
  3. våpen til å skyte piler med
    Døme
    • jakte med pil og boge
  4. reiskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
    Døme
    • stryke med bogen over cellostrengene

Faste uttrykk

  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål

svai 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svai (3

Tyding og bruk

Døme
  • ha svai i ryggen

bukting, buktning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krumming
Døme
  • vegen gjekk i buktingar

halvbend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kort røyrdel med slakk krumming;
jamfør bend (3)

bukkesprang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sprang som ein geitebukk gjer
  2. sprang ein hest gjer på staden med krumming av ryggen og senking av hovudet
    Døme
    • hesten tok bukkesprang
  3. i overført tyding: overraskande hending eller utvikling
    Døme
    • krumspring og bukkesprang høyrer politikken til

kurvatur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krum eller bøygd form;
Døme
  • kurvaturen på vegen

skoliose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av skolios ‘krokete’

Tyding og bruk

krumming av ryggrada til sida