Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

krumme

krumma

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere krum;
bøye i boge
Døme
  • krumme ryggen mot uvêret

krum

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som lagar ein boge;
    bøygd
    Døme
    • krum nase;
    • synsranda er krum
  2. om rygg, person: bøygd;

Faste uttrykk

  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • vi gjekk laus på problemet med krum hals

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

krumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å krumme eller bli krumma
    Døme
    • finne årsaka til krumminga
  2. noko som er bøygd;
    Døme
    • få ei krumming i ryggen

krumspring

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk krumspring, opphavleg ‘hopp med krumme bein’; jamfør krum

Tyding og bruk

  1. komisk, klossete hopp
  2. i overført tyding: påfallande, merkverdig framferd
    Døme
    • gjere krumspring i resonnementet