Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

kras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krase

Tyding og bruk

det å krase;

Faste uttrykk

  • gå i kras
    bli knust

krase

krasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

lydord med opphavleg tyding ‘krype, rasle’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme noko sund;
    knuse i betar
    Døme
    • få krasa ein finger;
    • ho krasa sigaretten ned i asfalten
  2. Døme
    • det krasar i grusen

gå i kras

Tyding og bruk

bli knust;
Sjå: kras

karstlandskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk , etter namnet på eit fjellandskap i Slovenia, serbokroatisk Kras, italiensk Carso

Tyding og bruk

i geologi: audt landskap der berggrunnen mest er kalkstein