Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

samanheng med gramse

substantiv hankjønn

asonanˊs eller asonanˊgs

av latin assonare ‘klinge med’ av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

ufullkome rim der berre vokalane eller konsonantane er like, til dømes i ord – ost eller krims – krams;