Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

verb

samanheng med gramse

substantiv hankjønn

asonanˊs; asonanˊgs

av latin assonare ‘klinge med’ av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

ufullkome rim der berre vokalane eller konsonantane er like, til dømes i ord – ost eller krims – krams;