Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

korrodere

korrodera

verb

Opphav

frå latin , av co- og rodere ‘gnage’; jamfør ko-

Tyding og bruk

særleg om metall: bli endra eller nedbrote gjennom påverknad av til dømes luft eller vatn;

jamfør ruste (

korrosjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å korrodere;

det å tære opp;