Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

kontekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst eller  kåntekˊst

Opphav

av latin contextus ‘samanveving’

Tyding og bruk

  1. språkleg samanheng som eit ord eller uttrykk er ein del av
    Døme
    • forstå eit ord ut frå konteksta
  2. heilskap eller situasjon prega av visse omstende
    Døme
    • setja tida vi lever i, inn i ei historisk kontekst

ytterlegare

adjektiv

Opphav

av ytterleg

Tyding og bruk

som kjem i tillegg til noko som allereie er nemnt i konteksten
Døme
  • be om ytterlegare opplysningar;
  • ei ytterlegare spreiing av busetnaden
  • brukt som adverb:
    • dette vil komplisere arbeidet ytterlegare;
    • eg vart ytterlegare forvirra av det vage språket i boka;
    • ho har studert i to år, og kjem med sannsyn til å studere i ytterlegare tre

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

frå gresk ‘tilbakeføring’

Tyding og bruk

  1. oppattaking av det same ordet (eller dei same orda) først i fleire sideordna setningar eller setningsledd;
    til skilnad frå epifor
  2. ord som peikar attende på noko som er nemnt tidlegare i den språklege konteksten;
    ofte pronomen;
    til dømes dette eller desse