Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

konsept

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; jamfør konsipere

Tyding og bruk

  1. utkast eller kladd til eit skriftleg arbeid
  2. plan for utvikling av eit nytt produkt eller liknande
    Døme
    • utvikle eit konsept der oppleving er ein viktig ingrediens

Faste uttrykk

  • gå frå konsepta
    miste fatninga

eksperimentere

eksperimentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eksperimentere med stoffet i ulike temperaturar
  2. prøve noko nytt;
    gjere på nye måtar
    Døme
    • eksperimentere med eit nytt konsept;
    • eksperimentere med fargar
    • brukt som adjektiv
      • ein eksperimenterande stil

Faste uttrykk

gå frå konsepta

Tyding og bruk

miste fatninga;
Sjå: , konsept

franchise

substantiv hankjønn

Uttale

frangsjiˋse

Opphav

frå fransk opphavleg ‘(avgifts)fridom’

Tyding og bruk

  1. det at ei rekkje forretningar blir forpakta av ulike personar, men blir drive etter eit sams konsept som kvar franchisetakar må følgje
  2. del av skadesum som trygdelaget ikkje dekkjer;

konseptkunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kunstretning som bruker installasjonar for å formidle konsept;

konseptualisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstretning der ideen som kunstverket formidlar, er viktigare enn utføringa;
jamfør konsept (2)

franchising

substantiv hokjønn

Uttale

frænˊtsjaising

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

(lisens)avtale om rett til produksjon og sal av ei vare eller teneste etter fast konsept ått av eit morselskap

grunneigenskap

substantiv hankjønn

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

eigenskap som er ein essensiell del av det som definerer eit objekt, ein person, eit konsept eller liknande;
grunnleggjande eigenskap

n-te-rot, n.-rot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1 i tydinga ‘matematisk konsept’

Tyding og bruk

talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
  • om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3

konsipere

konsipera

verb

Opphav

av latin concipere ‘samanfatte, forme’

Tyding og bruk

lage skriftleg utkast til;
forme ut i konsept (1)