Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

koie

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk koja og lågtysk, frå latin cavea ‘bur’; same opphav som køye (1

Tyding og bruk

primitiv hytte, opphavleg brukt av skogsarbeidarar og jegerar

ty 1

verb

Opphav

norrønt þýða ‘blidgjere’; jamfør tyd

Tyding og bruk

søkje hjelp eller vern hos;
slutte seg til;
søkje hopehav eller kjennskap med
Døme
  • dei tydde inn i ei koie i uvêret;
  • ungen tyr til meg;
  • ty til nokon i fare;
  • dei tyr seg saman

Faste uttrykk

  • ty til
    gripe til;
    ta i bruk
    • ty til ulovlege middel;
    • han vart hissig og tydde til vald

køye 1, køy

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk koje, frå nederlandsk kooi, samanheng med latin cavea ‘bur’; jamfør koie

Tyding og bruk

veggfast eller opphengd sengestad om bord i båt, på hytte eller liknande;
ein av fleire sengestader over kvarandre
Døme
  • lugar med to køyer

Faste uttrykk

  • til køys
    i seng
    • krype til køys

tømmerkoie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tømra koie, til dømes for skogsarbeidarar

gisen, gissen

adjektiv

Opphav

samanheng med gise

Tyding og bruk

utett, sprokken, lek (3
Døme
  • ein gisen båt;
  • ei gisen og kald koie

kote 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kota; jamfør kott

Tyding og bruk

lita hytte;

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken