Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

bruhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ende av ei bru (1)
  2. militært fotfeste til vidare framstøytar etter at ein styrke har brote seg gjennom ei fiendtleg forsvarslinje
  3. i overført tyding: institusjon, bedrift eller person som knyter kontaktar og syrgjer for ekspansjon for eigne produkt

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

maske 2, moske 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt mǫskvi

Tyding og bruk

lykkje av garn som ein heklar, strikkar eller knyter saman med ei ny lykkje
Døme
  • strikke rette og range masker;
  • felle ei maske;
  • det har rakna ei maske i strømpa;
  • ei not med små masker

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet / gå under namn av
    bli kalla
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

navlestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. streng med blodårer som knyter fosteret til morkaka
  2. i overført tyding: viktig sambands- eller tilførselslinje
    Døme
    • hurtigbåten er navlestrengen mellom Stavanger og Sauda

Faste uttrykk

  • kutte navlestrengen
    bryte sambandet med noko eller nokon
    • han har ikkje kutta navlestrengen til heimfylket

makramé, makrame

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk macramé og tyrkisk maqrama ‘handklede’; frå arabisk miqramah ‘slør’

Tyding og bruk

teknikk i handarbeid der ein knyter tråd til ulike mønster og tekstil
Døme
  • lage seg eit belte i makramé

knyte seg

Tyding og bruk

Sjå: knyte
  1. dra seg saman;
    klemme
    Døme
    • det knyter seg for bringa
  2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
    Døme
    • epla knyter seg

familieband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

band (1, 4) som knyter medlemer av ein familie saman
Døme
  • trass mykje krangling er familiebanda sterke

juleskikk, joleskikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skikk (2) som knyter seg til jula og julefeiringa