Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

klubbe 2

klubba

verb

Opphav

av klubbe (1

Tyding og bruk

slå med klubbe
Døme
  • klubbe ein i hovudet;
  • møteleiaren klubba for å få ro i salen

Faste uttrykk

  • bli klubba ned
    bli teken ordet frå

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

klubben

adjektiv

Tyding og bruk

gongong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå malayisk; opphavleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ei metallplate og ei klubbe som blir brukt i orkester og til å gje signal med
Døme
  • pauker, trommesett og gongong

Faste uttrykk

  • redda av gongongen
    • i boksing: unngå å tape av di runden er slutt
      • boksaren vart redda av gongongen
    • i overført tyding: kome ut av ein uønskt situasjon i siste liten, ofte grunna ytre omstende
      • timen var slutt, og ein stressa lærar var redda av gongongen

bli klubba ned

Tyding og bruk

bli teken ordet frå;
Sjå: klubbe

tomahawk

substantiv hankjønn

Uttale

tåmmahåk

Opphav

frå algonkin

Tyding og bruk

stridsøks eller klubbe brukt av nordamerikanske urfolk

klubb 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk club; opphavleg frå nordisk , etter skikken med å sende rundt ei klubbe som bodstikke ved innbyding til gjestebod og liknande

Tyding og bruk

  1. samskipnad eller lag av personar med sams interesser
    Døme
    • skifte klubb;
    • byrje i ny klubb
  2. lokale for ein klubb (2, 1)
    Døme
    • gå i klubben

klepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleppr

Tyding og bruk

  1. klump i mjølmat
  2. svaberg ved sjøen brukt til fisketørking
  3. stong, klubbe med krok til å huke fisk med

dirigentklubbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita klubbe (1 som ein ordstyrar kan slå i bordet med;
jamfør dirigent (2)

treklubbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klubbe av tre (1, 2)