Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

karikatur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk ‘overlessing’; jamfør karikere

Tyding og bruk

  1. framstilling (teikning, film eller liknande) der typiske trekk blir overdrevne eller forvrengde på ein satirisk eller komisk måte;
    jamfør parodi
    Døme
    • teikne karikaturar
  2. forvrengt motstykke av noko eller nokon
    Døme
    • vere sin eigen karikatur

vrengjebilete, vrengjebilde, vrengebilete, vrengebilde, rengjebilete, rengjebilde, rengebilete, rengebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avspegling frå ujamn reflekterande flate som vrengjer biletet;
òg: negativ, urettvis framstilling av noko(n);
Døme
  • lage eit vrengjebilete av deltakarane, konflikten

karikaturteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

teikning som er ein karikatur

karikere

karikera

verb

Opphav

av italiensk caricare ‘overlesse’; av latin carrus ‘kjerre’

Tyding og bruk

framstille eller etterlikne på ein låtteleggjerande måte
Døme
  • karikere ein person
  • brukt som adjektiv:
    • gje att i karikert form

forteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fordreid framstilling;
Døme
  • ei grov forenking og forteikning