Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

trestakk

substantiv hankjønn

Opphav

av tre (1

Tyding og bruk

stakk laga av små trestykke
Døme
  • eventyret om Kari Trestakk

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

(ord frå ei) ordklasse som kan stå saman med (bunden eller ubunden) artikkel, og som ikkje kan gradbøyast;
Døme
  • ord som «hest», «stein», «kjærleik», «skriking» og «Kari» er substantiv

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

dei 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þeir, genitiv þeir(ra)

Tyding og bruk

  1. fleirtal av den (1 eller I det
    • dei husa (der);
    • ho hadde pengar, men dei såg han aldri;
    • spør dei som veit det;
    • dei heime;
    • epla var gode, dei
  2. i uttrykket og d- og dei andre (i følgjet)
    • Kari og dei;
    • det er no deira syn

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tillegging, attåtsetjing’

Tyding og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til eit setningsledd slik at dei er syntaktisk sidestilte
Døme
  • ‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikkje heime’ er ein apposisjon