Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

jypling

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med jopp ‘liten narr, gutunge’

Tyding og bruk

ung, urøynd fyr som yppar seg;

kvelp, kvalp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvelpr, jamfør svensk valp; dansk hvalp

Tyding og bruk

unge av hund eller anna dyr av hundefamilien
Døme
- få kvelpar
- - hundekvelp
  - revekvelp
  - ulvekvelp
nedsetjande: jypling, lømmel;
jamfør gutekvelp