Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Nynorskordboka 121 oppslagsord

jul, jol

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jól

Tyding og bruk

  1. minnehøgtid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagane før og etter 25. desember
    Døme
    • feire jul;
    • halde jul;
    • god jul!
    • bake til jul;
    • vere heime i jula
  2. førkristen midtvintersfest kring vintersolkverv

Faste uttrykk

  • bere ut jula
    gå etter ei vitjing i jula utan å ha fått traktement
  • kvit jul
    jul med snø
Artikkelside

jule

jula

verb

Opphav

same opphav som gyrde (2

Tyding og bruk

gje juling;
Døme
  • jule opp nokon
Artikkelside

slakte

slakta

verb

Opphav

av lågtysk slachten, av slan ‘slå’

Tyding og bruk

  1. avlive og dele opp (hus)dyr som skal brukast til mat
    Døme
    • slakte grisen til jul;
    • laksen blir slakta i båten
  2. drepe eller myrde brutalt og omsynslaust
    Døme
    • heile folket vart slakta
  3. kritisere særs hardt;
    Døme
    • avisene slakta framsyninga;
    • leiinga slaktar forslaga
  4. hogge opp eller dele opp noko og selje det som er av verdi
    Døme
    • banden stal bilar og slakta dei;
    • dei kjøpte opp verksemda berre for å slakte henne

Faste uttrykk

  • slakte ned
    avlive ei heil eller delar av ei besetning av (hus)dyr på grunn av sjukdom eller liknande
    • heile reinstamma vart slakta ned på grunn av sjukdom
Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside

julegodter, jolegodter

substantiv

Tyding og bruk

godter kjøpte eller laga til jul
Artikkelside

skitensøndag, skitensundag, skitnesøndag, skitnesundag, skittensøndag, skittensundag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

siste søndag før jul
Døme
  • morfar åt alltid smalehovud på skitensøndag
Artikkelside

barbie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

  1. dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
    Døme
    • sy eigne klede til barbien;
    • ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
  2. i overført tyding: kvinne som blir oppfatta som svært pynta og kunstig
    Døme
    • sjå ut som ein levande barbie
Artikkelside

feire

feira

verb

Opphav

gjennom tysk, frå latin; same opphav som feriere

Tyding og bruk

halde fest for;
Døme
  • feire jubilanten;
  • jubileet vart feira med pomp og prakt;
  • i morgon feirer vi at pappa blir 50 år;
  • dei feira jul på hytta i år
  • brukt som adjektiv
    • ein feira forfattar
Artikkelside

drikke 3

drikka

verb

Opphav

norrønt drekka

Tyding og bruk

  1. gje væske til kroppen gjennom munnen
    Døme
    • drikke eit glas vatn;
    • drikke kaffi;
    • han drakk mjølk til frukost;
    • nei, eg drikk ikkje te;
    • ungane har drukke ein heil brus
  2. nyte alkohol;
    misbruke alkohol
    Døme
    • dei drakk kvar helg;
    • drikke seg full;
    • drikke seg til mot;
    • ho lova seg sjølv aldri å begynne å drikke igjen
  3. om eldre forhold: feire høgtid eller merkedag med drikkelag
    Døme
    • drikke jul;
    • drikke bryllaup
  4. suge til seg
    Døme
    • han drakk sol og frisk luft

Faste uttrykk

  • drikke ei skål
    skåle (2
    • drikke ei skål for hell og lykke
  • drikke nokon under bordet
    skjenkje nokon så fulle at dei ikkje greier å stå på beina
  • drikke opp
    1. drikke til det er tomt;
      tømme (1)
      • du må drikke opp vatnet ditt før du får brus!
    2. bruke alle pengane sine på alkoholhaldig drikke
      • han drakk opp heile løna si
Artikkelside

grisekjøt, grisekjøtt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kjøt av gris (1, 1);
Døme
  • salet av grisekjøt aukar før jul
Artikkelside