Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

intonere

intonera

verb

Opphav

av latin , opphavleg intonare ‘dundre, larme’

Tyding og bruk

  1. fastsetje tonen
  2. byrje eit musikkstykke;
    stemme i ein song
    Døme
    • orkesteret intonerte «Mellom bakkar og berg»
Artikkelside

intonasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør intonere

Tyding og bruk

  1. i musikk: fastsetjing av ein tone (med eit instrument eller med røysta)
    Døme
    • songaren hadde ein presis intonasjon
  2. i orgel- og pianobygging: siste justering for å få alle røystene i instrumentet til å klinge godt saman
    Døme
    • dei brukte lang tid på montering og intonasjon av orgelet
  3. i språkvitskap: setningsmelodi, tonegang
Artikkelside