Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
internasjonal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
inter-
og
nasjonal
Tyding og bruk
som gjeld fleire nasjonar
eller
statar
;
mellomfolkeleg
Døme
internasjonalt samarbeid
;
internasjonal luftfart
;
eit internasjonalt idrettsstemne
;
Den internasjonale domstolen i Haag
brukt som adverb
både her i landet og internasjonalt
Artikkelside
mobilselskap
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
selskap
(4)
som driv med
mobiltelefoni
og liknande
Døme
eit internasjonalt mobilselskap
;
byte mobilselskap
Artikkelside
ISBN
forkorting
Opphav
frå
engelsk
forkorting av
International Standard Book Number
Tyding og bruk
internasjonalt system for nummerering av bøker for å sikre eintydig identifikasjon
Artikkelside
web
,
vebb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av engelsk
World Wide Web
‘verdsveven’
Tyding og bruk
internasjonalt
datanett
(1)
;
nett
(
1
I
, 6)
,
internett
(1)
Døme
lage grafiske løysingar for web
;
informasjonen ligg på web
;
søkje etter noko på weben
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
edderkopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
edder
‘eiter’ og
kop
‘noko tjukt, oppsvulma’
Tyding og bruk
leddyr
av ordenen Araneae der hovudet har vakse saman med brystet, og der bakkroppen er skild frå resten av kroppen med ei djup innsnøring
;
kongro
,
kingel
(1)
Døme
ha angst for edderkoppar
;
bli biten av ein giftig edderkopp
i overført tyding: nokon som styrer eit nettverk av andre menneske i det skjulte
Døme
ho er sjølve edderkoppen i systemet
;
han var edderkoppen i eit internasjonalt terrornettverk
Artikkelside
toppnivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høgaste nivå eller plan på ein rangorden, skala, eit hierarki
eller liknande
;
topplan
Døme
leiarene på toppnivået
;
aksjekursen har nådd eit toppnivå
;
dei er musikarar på internasjonalt toppnivå
Artikkelside
SI-system
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form
eintal
: internasjonalt system for måleiningar
;
jamfør
SI
Artikkelside
spartakiade
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til
Spartacus
, leiaren for slaveoppreisten i Italia 73–71 f.Kr.
;
nylaging
etter
olympiade
Tyding og bruk
om eldre forhold: internasjonalt idrettsstemne skipa til av venstreradikale ungdomsorganisasjonar
Døme
vinteren 1928 var det spartakiade i Oslo
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
ha kraftig verknad
Døme
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
politiet slår fast at skadane er omfattande
slå feil
mislykkast
taktikken kan slå feil
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
klubben slo frå seg i finalen
gje opp tanken på
dei måtte slå frå seg draumen om ei hytte
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
byrje med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
lynet slo ned i nærleiken
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
straffe
;
kjempe mot
skulen slo hardt ned på mobbing
redusere
sjåføren slo ned på farten
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
opne
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak for å finne ei opplysning
slå opp i ordboka
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjere slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
om dør, vindauge og liknande: svinge utover
dører som slår ut
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100