av seinlatin (modus) infinitivus; av latininfinitus ‘uavgrensa’
Tyding og bruk
i grammatikk: form av verbet som ikkje er bøygd (3III), og som uttrykkjer tydinga til verbet utan å gje tid (1I, 8) eller modus (1)
Døme
‘gå’, ‘kome’ og ‘syngje’ er infinitivar
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’