Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

imperfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin imperfectus ‘ufullført, uavslutta’

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer imperfektivt (2 aspekt (4);
jamfør perfektiv (1
verb som er bøygd i imperfektiv (1, 1)

imperfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei ufullført handling;

jamfør perfektiv (

Døme

imperfektive verb

perfektiv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør perfektum

Tyding og bruk

verbalkategori som uttrykkjer perfektivt (2 aspekt (4);
jamfør imperfektiv (1
verb som er bøygd i perfektiv (1, 1)

perfektiv 2

adjektiv

Tyding og bruk

om verbalform (særleg i slaviske språk): som uttrykkjer ei handling som er eller vil bli fullført;

jamfør imperfektiv (