Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

imbesil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin imbecillus ‘veik, sjukleg’

Tyding og bruk

tåpeleg, dum;

idiotisk

Døme

imbesile rikingar;
imbesil fnising

imbesilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere imbesil;

toskeskap