Nynorskordboka
imbesil
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| imbesil | imbesilt | imbesile | imbesile |
Opphav
gjennom fransk; frå latin imbecillus ‘veik, sjukleg’Tyding og bruk
tåpeleg, dum;
idiotisk
Døme
- imbesile rikingar;
- imbesil fnising