Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

humor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; frå latin humor ‘væske’

Tyding og bruk

  1. hang til å oppfatte (og uttrykkje) det morosame i ein situasjon;
    sans for det komiske
    Døme
    • vere totalt utan humor;
    • ho har ein lun humor
  2. ytring, framstilling eller liknande merkt av humoristisk sans;
    komiske drag
    Døme
    • skjøne humoren i stykket;
    • boka er full av grotesk humor

Faste uttrykk

  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor

nådegåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: gåve som Gud av nåde (1, 1) har gjeve truande, særleg om andeleg evne
  2. særeigen evne;
    Døme
    • humoren er ei nådegåve

humoristisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som syner eller er merkt av humor
    Døme
    • ha humoristisk sans;
    • eit humoristisk stykke
    • brukt som adverb
      • ho prøvde å ta det humoristisk
  2. som kallar på humoren;
    Døme
    • ein humoristisk situasjon;
    • verke humoristisk