Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. verktøy (1) til å jamne eller forme ei overflate med
    Døme
    • jamne bordet med høvel
  2. skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel (1)
    Døme
    • barbere seg med høvel

profilhøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel til å høvle profil (2 på lister og andre materialar med

ploghøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel til å lage not (2 og fjør (3) i bord (2, 2)

oksehøvel, okshøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor høvel (1) med to handtak (som liknar horn) til bruk for to personar

falshøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel (1) til å lage fals (1, 2) med

kaure 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som kåre (1

Tyding og bruk

  1. (høvel)spon;
  2. kile, lapp av tøy eller lêr

høvle

høvla

verb

Opphav

av høvel

Tyding og bruk

jamne med høvel eller annan skjere- eller skrapereiskap
Døme
  • stå og høvle;
  • høvle eit bord;
  • høvle ein kant;
  • høvle vegen

Faste uttrykk

  • høvle over
    • skjelle ut (nokon)
      • bli høvla over av sjefen
    • vinne overlegent over;
      utklasse
      • høvle over motstandarane

høveltann

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjerejern i ein høvel

gradhøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel til å lage grad (2, 2) med

tannhøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høvel med tannete egg til å lage rifler slik at limet bit