Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

hårfeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

grense for kvar håret på hovudet tek til å vekse
Døme
  • han tek til å få høgt hårfeste

hårgard

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom hovudhåret og den berre huda;
Døme
  • ho raudna heilt opp i hårgarden

hårrot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1

Tyding og bruk

  1. del av eit hårstrå som ligg i hårsekken
  2. Døme
    • bli raud heilt opp i hårrøtene

hårete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av eller dekt med lause hår
    Døme
    • kleda dine blir så hårete av hunden
  2. med (mykje) hår;
    Døme
    • vere hårete på brystet

Faste uttrykk

  • hårete mål
    svært ambisiøst og dristig mål
    • laget har sett seg eit hårete mål om å vinne seriegull

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte

humle 1

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg lydord; samanheng med humre

Tyding og bruk

insekt av slekta Bombus med tjukk, hårete kropp

Faste uttrykk

  • la humla suse
    nyte livet sutlaust

hårete mål

Tyding og bruk

svært ambisiøst og dristig mål;
Sjå: hårete
Døme
  • laget har sett seg eit hårete mål om å vinne seriegull

lodde 1

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘den lodne’, fordi hannfisken har ei hårete stripe av skjel langs sidene i gytetida

Tyding og bruk

liten sølvblank, langstrekt fisk i loddefamilien;
Mallotus villosus

fersken 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin ‘persisk (eple)'

Tyding og bruk

  1. saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre;
    jamfør nektarin

loden 2, lòden

adjektiv

Opphav

norrønt loðinn

Tyding og bruk

  1. som har eit tett lag hår, ull eller liknande og kjennest mjukt;
    Døme
    • ein loden katt;
    • bli loden på haka;
    • ei plante med lodne blad
  2. i overført tyding: tjukk, uklar, ullen (3)
    Døme
    • vere loden i målet;
    • lode vêr;
    • lodne svar