Nynorskordboka
fersken 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein fersken | ferskenen | ferskenar | ferskenane |
Opphav
gjennom tysk; frå latin ‘persisk (eple)'Tyding og bruk
- saftfull, raudgul frukt med hårete skal og stor stein av ferskentre;jamfør nektarin