Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

outsider, utsidar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk , av outside ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor;
    person som ikkje høyrer med i ein særskild krins
    Døme
    • eg kjende meg som ein outsider i lokalmiljøet
  2. deltakar som ein ikkje reknar mellom dei fremste kandidatane til å vinne i ein konkurranse
    Døme
    • laget er ein outsider i kampen om EM-gullet

guinea

substantiv hankjønn

Uttale

ginˊni

Opphav

frå engelsk; etter namnet på landet Guinea, der gullet til mynten kom frå

Tyding og bruk

eldre engelsk gullmynt verdsett til 21 shilling
Døme
  • mynten guinea vart slegen frå 1663 til 1813

skir

adjektiv

Opphav

norrønt skírr; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. utan iblanding av andre emne;
    • skirt gull;
    • skire gullet
    • skire sanden;
    • det var skire lygna

glinse

glinsa

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gline og glans

Tyding og bruk

reflektere skin (frå blank, feit overflate);
lyse, skine (feitt)
Døme
  • det glinsar i gullet;
  • det innsmurde ansiktet glinsa i sola;
  • vere så feit at det glinsar