Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

grunnsetning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør setning

Tyding og bruk

  1. setning (2) som andre setningar kan utleiast eller provast ut frå, men som sjølv ikkje kan eller treng å provast;
  2. leveregel, rettesnor, prinsipp

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte elementet
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

maksime

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin maxima (regula, sententia) ‘den viktigaste (regelen, setninga)'

Tyding og bruk

aksiom

substantiv inkjekjønn

Uttale

aksioˊm

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

grunnsetning (1) som ein ikkje treng prov for eller som ein ikkje kan prove

opportunitetsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: grunnsetning i straffeprosessen som gjev høve til å la vere å påtale eit straffebrot når ikkje offentleg omsyn krev straffesak

hovudsetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hovudsetninga hennar var å aldri gå sint til sengs
  2. i grammatikk: eldre nemning på heilsetning