Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

grjot

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjót; samanheng med gryte (1 og graut

Tyding og bruk

  1. (slag av) stein
    Døme
    • det er godt grjot i kverna
  2. Døme
    • det er godt grjot i han

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnamn; samanheng med grus (1 og grjot

Tyding og bruk

botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
  • koke kaffi på gruten

graut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt grautr; samanheng med grjot og gryte (1

Tyding og bruk

  1. matrett av mjøl eller gryn eller frukt kokt i mjølk eller vatn
    Døme
    • koke graut;
    • ete graut til kvelds
  2. tjukk, blaut masse
    Døme
    • vegane var reine grauten etter snøfallet

Faste uttrykk

  • gå rundt grauten
    ikkje gå rett på sak
    • dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert
  • som katten rundt den varme grauten
    som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av;
    som ikkje vågar å kome inn på noko

gryte 2

gryta

verb

Opphav

norrønt grýta ‘kaste stein’; av grjot

Tyding og bruk

Døme
  • gryte stein;
  • gryte i hop noko

gryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grýta; samanheng med grjot

Tyding og bruk

  1. kar til å koke eller steikje i
    Døme
    • ei gryte med kjøtsuppe;
    • dei sette gryta over open eld
  2. Døme
    • restematen blir nytta i ei gryte
  3. avrunda søkk i terrenget
    Døme
    • byen ligg i ei gryte mellom fjella

Faste uttrykk

  • små gryter har òg øyre
    også små barn oppfattar det vaksne taler om

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane