Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

gote 1, gutu

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gate (1

Tyding og bruk

  1. veg, passasje med gjerde eller stengsle på sidene;
    Døme
    • jage buskapen gjennom gutua
  2. (utskoren) renne;
  3. langstrekt deld, grop (særleg i lendet);
    løp, far etter skred, tømmerløyping eller liknande
Artikkelside

gotar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goti, gjennom latin; frå gresk

Tyding og bruk

person i ei austgermansk (2 stamme i folkevandringstida
Artikkelside

gote 5

gota

verb
kløyvd infinitiv: gota

Opphav

samanheng med got og gyte (2

Tyding og bruk

Artikkelside

gotisk 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av gresk; samanheng med gotar

Tyding og bruk

  1. som gjeld gotarane
    Døme
    • gotisk språk
  2. som gjeld gotikken
    Døme
    • gotiske typar

Faste uttrykk

  • gotisk skrift
    eldre, kantete, spiss, kursivliknande handskrift, eller trykkskrift utvikla av denne handskrifta;
    fraktur (1)
  • gotisk stil
    europeisk arkitekturstil frå mellomalderen, mellom anna med oppstrevande, spisse bogar;
    gotikk;
    spissbogestil
Artikkelside

vestgotar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: gotarar som kom til Spania, men bukka under for maurarane (i 711 e.Kr.);
jamfør gotar og austgotar
Artikkelside

austgotar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: medlem av germansk folkestamme som grunnla eit rike ved Svartehavet (om lag 150–550 e.Kr.);
jamfør gotar og vestgotar
Artikkelside