Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

glum 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glumr; lydord

Tyding og bruk

Døme
  • høyre glumen frå fjellet
Artikkelside

glum 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt Glúmr, mannsnamn; samanheng med glugg (1

Tyding og bruk

  1. glumsk person
  2. mørk dal;
    mørkt juv
Artikkelside

glume 1

gluma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med glum (1

Tyding og bruk

Artikkelside

glume 2

gluma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med glum (2

Tyding og bruk

  1. skye til
    Døme
    • han (dvs. vêret) glumar til
  2. sjå mørkt og skeivt (på)
    Døme
    • glume på ein
Artikkelside

glumse

glumsa

verb

Opphav

av glum (1 og glume (1

Tyding og bruk

le, humre
Døme
  • glumse og le
Artikkelside

glymje

glymja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt glymja; av glum (1

Tyding og bruk

dundre, ljome, dynje
Døme
  • rope så det glym i veggene
  • brukt som adjektiv:
    • ein glymjande foss
Artikkelside

glyr

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glir; glum (2 og gløyre

Tyding og bruk

(kvast) augekast
Døme
  • få ein glyr frå nokon
Artikkelside

glyme

glyma

verb

Opphav

samanheng med glum (2

Tyding og bruk

gjere seg morsk, sjå olmt, glume (2, 2)
Døme
  • glyme morskt på ein
Artikkelside

glumseleg

adjektiv

Opphav

av glum (2 og glume (2

Tyding og bruk

Døme
  • eit glumseleg gjel;
  • ein glumseleg kar;
  • ha eit glumseleg åsyn
Artikkelside