Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

gloria

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ære, ry’

Tyding og bruk

  1. fast innslag av lovprising i liturgien til gudstenesta eller messa i enkelte kyrkjesamfunn
  2. i overført tyding: velstand, glans, suksess
    Døme
    • alt er ikkje berre gloria i livet;
    • det var lite gloria i vente for henne

glorie

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som gloria

Tyding og bruk

  1. i kristen kunst: ring av lys kring hovudet på ein heilag person;
  2. i overført tyding: ære, ry, vyrdnad, høg posisjon
    Døme
    • miste glorien;
    • glorien har falma

glorifisere

glorifisera

verb

Opphav

frå latin; av gloria og -fisere

Tyding og bruk

gjere eller framstille noko som betre enn det er;
Døme
  • glorifisere fortida
  • brukt som adjektiv:
    • fortelje ein glorifisert versjon av sanninga