Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

geip

substantiv hankjønn

Opphav

av geipe (2

Tyding og bruk

  1. sur mine;
    neddregen underleppe;
    Døme
    • gjere ein geip
  2. person som geiper (mykje);

Faste uttrykk

  • hengje med geipen
    vere sur eller skulle til å gråte

geipe 2

geipa

verb

Opphav

norrønt geipa ‘slarve’; samanheng med gipe (2 og gine

Tyding og bruk

  1. gjere grimasar, vri på munnen (av misnøye, motvilje, vanvyrdnad, hån, gjøn)
    Døme
    • geipe til nokon
  2. skulle til å gråte;
    gråte, sutre
    Døme
    • kva geiper du for?

vanvyrdsleg, vanvørdsleg

adjektiv

Tyding og bruk

som syner vanvyrdnad
Døme
  • ein vanvyrdsleg geip
  • brukt som adverb:
    • sjå vanvyrdsleg på noko

hengje med geipen

Tyding og bruk

vere sur el. skulle til å gråte;
Sjå: geip

grimase

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; samanheng med grime (1

Tyding og bruk

forvridd ansiktsuttrykk;
geip, rar mine
Døme
  • skjere grimasar

grin 1

substantiv hankjønn

Opphav

av grine

Tyding og bruk

forvridd

adjektiv

Tyding og bruk

som har vorte vridd (2;
skeiv (2), rengd
Døme
  • ein utrangert og forvridd jernkonstruksjon;
  • andletet er forvridd, med ein evig geip i munnvika;
  • mange forvridde førestellingar

geipe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grin 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje opp eit stygt grin
  2. sur kritikk;
    murring
  3. gjønande kritikk;
    ironisk spott
    Døme
    • det danske grin