Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

garp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’

Tyding og bruk

  1. rå, vørdlaus person;
    høgrøysta, flåkjefta person;
  2. om eldre forhold: nemning på hanseat i Bergen

garpe 2

garpa

verb

Opphav

opphavleg lydord; samanheng med garp

Tyding og bruk

  1. prate usømeleg;
    skvaldre, skjemte (grovt)
  2. ete fort og grådig
    Døme
    • garpe i seg

gurp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med garp og garpe (2

Tyding og bruk

oppstøyt (særleg av luft), rap (1

geisp, gjesp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt geispi; jamfør geispe

Tyding og bruk

  1. det å geispe (ein einskild gong)
    Døme
    • skjule ein geisp
  2. noko som er kjedeleg
    Døme
    • fotballkampen var ein stor geisp
  3. person som geispar (mykje);

garpen

adjektiv

Tyding og bruk

liksom ein garp (1)

garpegenitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av garp fordi seiemåten truleg kjem frå nordtysk

Tyding og bruk

omskriving av genitiv med determinativet ‘sin’
Døme
  • ‘mannen sin bil’ er døme på bruk av garpegenitiv