Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

gardvord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðvǫrðr ‘gardvaktar’

Tyding og bruk

vette, ofte tenkt som attergangar av ein forfar, som held til på (og vernar) garden;
Døme
  • gardvorden vakta gard og grunn
Artikkelside

tunvord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som vernar ein gard;
Artikkelside

tunkall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vette som held til på og vernar ein gard;
Artikkelside

tomte

substantiv hankjønn

Opphav

av tomt; jamfør tuft (2

Tyding og bruk

Artikkelside

tuftekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: attergangar som vernar ein gard;
  2. i folketru: underjordisk vesen;
Artikkelside

vord 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde (3 og vare (3

Tyding og bruk

  1. overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske;
    jamfør gardvord
    Døme
    • kvar manns vord
  2. andletsdrag, utsjånad;
    måte å te seg på
    Døme
    • ho har god vord med seg
Artikkelside

haugbonde, haugebonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vette som vernar ein gard, ofte tenkt som den første bonden på garden;
Artikkelside