Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fynte

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med finte (1

Tyding og bruk

Døme
  • gjere nokon ei fynte;
  • gjere (rare) fynter

fyne

fyna

verb

Opphav

jamfør islandsk fína ‘glatte’

Tyding og bruk

Døme
  • fyne seg innåt ein