Nynorskordboka
fyne
fyna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fynaå fyne | fyner | fynte | har fynt | fyn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fynt + substantiv | fynt + substantiv | den/det fynte + substantiv | fynte + substantiv | fynande |
Opphav
jamfør islandsk fína ‘glatte’Tyding og bruk
Døme
- fyne seg innåt ein