Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
full av faen
Tyding og bruk
vondskapsfull
;
Sjå:
faen
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Tyding og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkande i spørsmål
Døme
kva faen skulle eg gjere?
kven faen er du?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Døme
faen steike!
faen ta deg!
no må han faen ta meg gje seg
brukt i uttrykk som skildrar ein person
Døme
ein fattig
faen
;
ein sleip
faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
eg veit da faen
(opphavleg
det veit da faen
‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
faen i helvete
brukt for å uttrykkje sinne
det har eg faen i helvete ikkje gjort
faen meg
brukt til å forsterke ei utsegn
det skal vi faen meg bli to om
for faen
brukt for å forsterke ei utsegn
du kunne vel for faen ha reist deg
full av faen
vondskapsfull
gje faen i
vere likegyldig til
;
ikkje bry seg om
gje faen med feitt på
vere fullstendig likegyldig til
gje faen
ikkje bry seg
ho lærte meg å gje faen
gå ein faen i
få lyst på å gjere noko gale
det gjekk ein faen i han
ikkje faen
slett ikkje
;
neimen
(1)
ikkje faen om eg skal gjere det
som faen
med stor kraft
;
intenst
tøff som faen
;
det hastar som faen
;
vere skuldig som berre faen
Artikkelside