Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

fortvile

fortvila

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og tvile

Tyding og bruk

gje opp vona;
bli eller vere fortvila (1)
Døme
  • ikkje fortvil!
  • han fortvilte over situasjonen

fortvila, fortvilt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av fortvile

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere fortvila over noko;
    • eit fortvila rop
  2. svært vanskeleg, umogleg
    Døme
    • ein fortvila situasjon

fortviling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fortvile
Døme
  • fortviling over tapet;
  • han vart driven til fortviling

orvonast

verb

Tyding og bruk

gje opp vona;