Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forsake

forsaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gje opp ein rettsstrid’; av for- (2

Tyding og bruk

gje avkall på, gje opp, seie frå seg;
Døme
  • forsake eit normalt familieliv;
  • ein må forsake mykje for å nå til topps

forsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forsake;
noko ein forsakar
Døme
  • eit liv i forsaking;
  • forsaking av gode