Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
formue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘det ein formår, maktar’
Tyding og bruk
samla økonomisk verdi av det ein eig
;
midel
,
eige
(
1
I)
,
rikdom
Døme
formue og inntekt
;
skatt på formue
;
ha liten formue
stor pengesum
Døme
arve ein formue
;
koste ein formue
Artikkelside
tene seg rik på
Tyding og bruk
få ein stor formue gjennom
;
Sjå:
tene
Døme
tene seg rik på aksjar
Artikkelside
tene
1
I
tena
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Tyding og bruk
få pengar for utført arbeid
Døme
tene pengar sjølv
;
ho tener gode pengar
;
tene 500 000 kr i året
vere tilsett hos
;
ha stilling
Døme
tene som hushjelp
;
han hadde tent familien i mange år
stille seg
eller
stå til rådvelde for
;
vie seg til
Døme
tene fedrelandet
;
tene Herren
;
tene ei god sak
vere til hensikt for
;
hjelpe
,
gagne
Døme
dette tener best dei norske interessene
;
organisasjonen tener sosiale føremål
Faste uttrykk
sjå seg tent med
sjå fordelen av
dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
tene feitt
få stor
avkastning
selskapet tener feitt på dei høge prisane
tene inn
få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
investeringa tener inn seg sjølv
;
prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
tene på
ha økonomisk utbyte av
butikken tente på å utvide vareutvalet
ha føremon av
dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
tene seg opp
samle opp pengar
tene seg opp nokre kroner før ferien
tene seg rik på
få ein stor formue gjennom
tene seg rik på aksjar
tene som
fungere som
andre land kan tene som døme
;
steinar tener som stolar
tene til
gjere nytte som
;
fungere som
bussen tener til erstatning for toget
vere godt for
;
ha til hensikt
kva skal det heile tene til?
tene til livets opphald
forsørgje seg
det er berre så vidt dei tener til livets opphald
;
tene til livets opphald i helsetenesten
vere tent med
ha nytte, fordel av
alle er tente med å få ei ny løysing
;
arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap
;
miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
sjåføren tapte kontrollen over bilen
brukt som adjektiv:
tapt inntekt
;
den tapte generasjonen
brukt som substantiv:
ta att det tapte
lide nederlag
;
bli slått
Døme
tape ein krig
;
spelet er tapt
brukt som adjektiv:
den tapande part
;
ei tapt sak
Faste uttrykk
det tapte paradiset
forvunnen eller tapt lykketilstand
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
ikkje vere tapt bak ei vogn
ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
ingenting å tape
ingen reell risiko eller konsekvens
vi har ingenting å tape på å prøve
slaget er tapt
sigeren eller målet er uoppnåeleg
innsjå at slaget er tapt
;
slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
tape på poeng
tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside
sjølvmelding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
til og med 2016:
oppgåve
(3)
over inntekt og formue som skattytarar skulle sende til skattevesenet kvart år
;
jamfør
skattemelding
Artikkelside
selskapsskatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skatt på formue og inntekt som aksjeselskap og andre skattepliktige samskipnader må betale
Artikkelside
skatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skattr
Tyding og bruk
del av inntekt eller avgift som skal betalast til det offentlege
Døme
betale skatt av inntekt og formue
;
skatt på aksjeutbyte
;
få frådrag på skatten
;
staten får inn meir i skatt
;
utlikne kommunale skattar
;
kor mange prosent betaler du i skatt?
ho betaler skatten sin med glede
som etterledd i ord som
eigedomsskatt
formuesskatt
inntektsskatt
samling av pengar
eller
verdifulle ting
Døme
ein nedgraven skatt
noko som har særleg stor verdi
Døme
eventyra våre er umistelege skattar
brukt i kjærleg tiltale
Døme
gratulerer, skatten min!
Faste uttrykk
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
etter skatt
etter at skatt er trukke frå inntekt
investeringar skal vere lønsame etter skatt
før skatt
før skatt er trukke frå inntekt
resultatet før skatt steig
indirekte skatt
skatt som ikkje blir lagd på inntekt,
til dømes
toll og avgifter
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
kapital
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)'
,
av
latin
capitalis
‘hovud-'
;
jamfør
kapital
(
2
II)
Tyding og bruk
behaldning av økonomiske gode
;
pengar, formue, eigedelar
Døme
renteberande kapital
;
dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
som etterledd i ord som
aksjekapital
driftskapital
realkapital
pengemakt
,
kapitalistklasse
Døme
interessene til kapitalen
som etterledd i ord som
monopolkapital
storkapital
verdi
(2)
,
ressurs
Døme
naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen
som etterledd i ord som
humankapital
Faste uttrykk
ansvarleg kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
arbeidande kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som bidreg til
verdiskaping
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
daud kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som ikkje gjev avkastning
fast kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
kulturell kapital
kunnskap om
kulturelle
uttrykksformer
lesing har vore vår kulturelle kapital
menneskeleg kapital
samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100