Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
formue
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘det ein formår, maktar’
Tyding og bruk
samla økonomisk verdi av det ein eig
;
midel
,
eige
(
1
I)
,
rikdom
Døme
formue og inntekt
;
skatt på formue
;
ha liten formue
stor pengesum
Døme
arve ein formue
;
koste ein formue
Artikkelside
sjølvmelding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
til og med 2016:
oppgåve
(3)
over inntekt og formue som skattytarar skulle sende til skattevesenet kvart år
;
jamfør
skattemelding
Artikkelside
selskapsskatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skatt på formue og inntekt som aksjeselskap og andre skattepliktige samskipnader må betale
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
tape terreng
–
bli driven tilbake, miste oppslutning
;
vere tapt for denne verda
–
leve i si eiga verd, vere fråverande
lide nederlag, bli slått
Døme
tape ein krig
;
ei tapt sak
;
spelet er tapt
;
den tapande parten
Faste uttrykk
gje tapt
gje opp, kome til kort
bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
gå tapt
gå til spille, bli borte
fleire menneskeliv gjekk tapt
tape seg
bli ringare i utsjånad eller kvalitet
;
falme
ho har tapt seg sidan sist
;
tape seg i verdi
bli (gradvis) borte
;
svinne bort
forelskinga tapar seg fort
;
minnet tapte seg med åra
Artikkelside
skatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skattr
Tyding og bruk
del av inntekt eller avgift som skal betalast til det offentlege
Døme
betale skatt av inntekt og formue
;
skatt på aksjeutbyte
;
få frådrag på skatten
;
staten får inn meir i skatt
;
utlikne kommunale skattar
;
kor mange prosent betaler du i skatt?
ho betaler skatten sin med glede
som etterledd i ord som
eigedomsskatt
formuesskatt
inntektsskatt
samling av pengar
eller
verdifulle ting
Døme
ein nedgraven skatt
noko som har særleg stor verdi
Døme
eventyra våre er umistelege skattar
brukt i kjærleg tiltale
Døme
gratulerer, skatten min!
Faste uttrykk
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
etter skatt
etter at skatt er trukke frå inntekt
investeringar skal vere lønsame etter skatt
før skatt
før skatt er trukke frå inntekt
resultatet før skatt steig
indirekte skatt
skatt som ikkje blir lagd på inntekt,
til dømes
toll og avgifter
Artikkelside
oppføre
oppføra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
jamfør
føre
(
4
IV)
Tyding og bruk
syne fram (på scene)
;
framføre, spele
Døme
teateret oppførte eit nytt stykke
byggje,
reise
(
2
II
, 1)
;
føre opp
(1)
Døme
bygningen vart oppført i fjor
føre inn i dokument, register
eller liknande
Døme
ho står oppført med ein formue på 30 millionar
Faste uttrykk
oppføre seg
bere seg åt, te seg
;
opptre
(3)
oppføre seg bra
arte seg
;
opptre
(2)
isotopane oppfører seg som vanlege atom
Artikkelside
late
1
I
lata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
láta
,
samanheng
med
lat
;
same opphav som
la
(
3
III)
Tyding og bruk
te seg som
;
gje seg ut for å vere
;
låst
Døme
late som ein ikkje høyrer
;
lat som ingenting!
vi berre lèt som
;
eg lét som eg forstod kva ho meinte
setje i ei viss stode
;
ha opp
eller
att
Døme
late opp glaset
;
lat meg i fred!
gje frå seg
;
avhende
,
leive
(
2
II)
Døme
late frå seg garden
;
dei har late etter seg ein formue
tape
(
2
II
, 1)
,
miste
(1)
Døme
late livet
ytre seg
;
uttale seg
Døme
late ille over noko
Faste uttrykk
late nokon i stikken
rømme frå eller svikte nokon i naud
late til
gje inntrykk av
;
sjå ut til
han lèt til å vere dyktig i jobben
;
ho har late til å like seg godt der
late vatnet
tisse, urinere
Artikkelside
kapital
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
‘hovudsum, hovuddel (av gjeld)'
,
av
latin
capitalis
‘hovud-'
;
jamfør
kapital
(
2
II)
Tyding og bruk
behaldning av økonomiske gode
;
pengar, formue, eigedelar
Døme
renteberande kapital
;
dei måtte på børsen for å sikre seg nok kapital
som etterledd i ord som
aksjekapital
driftskapital
realkapital
pengemakt
,
kapitalistklasse
Døme
interessene til kapitalen
som etterledd i ord som
monopolkapital
storkapital
verdi
(2)
,
ressurs
Døme
naturen er ein stor kapital for sivilisasjonen
som etterledd i ord som
humankapital
Faste uttrykk
ansvarleg kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i bankar og andre finansinstitusjonar som kan nyttast til å dekkje tap, til dømes tap på utlån
arbeidande kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som bidreg til
verdiskaping
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at han ikkje kan brukast fritt
daud kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som ikkje gjev avkastning
fast kapital
kapital
(
1
I
, 1)
i form av eigedom, bygningar og anlegg som blir nytta over lengre tid
kulturell kapital
kunnskap om
kulturelle
uttrykksformer
lesing har vore vår kulturelle kapital
menneskeleg kapital
samla mengd menneskelege ressursar i form av ferdigheiter og kunnskapar i ein folkesetnad
ein treng auka investeringar i menneskeleg kapital
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside
eige
1
I
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eiga
femininum
;
av
eige
(
2
II)
Tyding og bruk
det å eige
;
råderett
Døme
ta noko i sitt eige
;
i privat eige
noko som ein eig
;
eigedom
,
formue
,
midel
Døme
føre opp inntekt og eige
Faste uttrykk
få til odel og eige
få som eigedom
få ein vandrepokal til odel og eige
Artikkelside
direkte
adjektiv
Vis bøying
Uttale
direkˊte
eller
dirˊekte
Opphav
av
latin
dirigere
Tyding og bruk
utan omvegar
eller
avbrot
Døme
direkte vegsamband
brukt som
adverb
gå direkte heim
utan mellomledd
;
beinveges
;
førstehands
;
til skilnad frå
indirekte
Døme
ha direkte kjennskap til noko
;
den direkte årsaka til ulykka var glatt vegbane
brukt som adverb
kjøpe direkte frå produsent
som går rett på sak
;
beintfram
Døme
eit direkte spørsmål
;
dei tykte han var for direkte
brukt som adverb: rett og slett
;
heilt
Døme
direkte pinleg
;
dette er direkte feil
;
det er direkte farleg å køyre på denne vegen
;
ei ordning som er direkte i strid med lova
Faste uttrykk
direkte aksjon
utanomparlamentarisk
kampmåte som streik, demonstrasjon, sabotasje
eller liknande
gå til direkte aksjon mot tvangsauksjonar
direkte objekt
setningsledd som uttrykkjer den
eller
det som verbalhandlinga er retta mot
i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
direkte skatt
skatt av inntekt og formue
direkte tale
ordrett attgjeving av noko ein annan har sagt (i ei tekst)
klart og skjøneleg språk
ein politikk prega av klare markeringar og direkte tale
direkte val
val der veljarane røystar på dei personane som dei ynskjer å ha som representantar i eit parlament
eller liknande
;
til skilnad frå
indirekte val
på direkten
utan førebuing
;
på sparket
ta utfordringa på direkten
i
direktesending
bli intervjua på direkten
i ballspel: utan å dempe ballen før ein sender han vidare
skåre på direkten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100