Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
folke
folka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
folkesetje
,
byggje
(
1
I
, 2)
Døme
folke landet
ruste med mannskap
Døme
folke skipet
Faste uttrykk
folke seg
lære folkeskikk
han har folka seg
Artikkelside
folkesetje
,
folkesette
folkesetja, folkesetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
fylle med innbyggjarar
;
busetje seg i
eller
på
;
folke
(1)
Døme
folkesetje
dalen
brukt som adjektiv:
eit tynt folkesett land
Artikkelside
folke seg
Tyding og bruk
lære folkeskikk
;
Sjå:
folke
Døme
han har folka seg
Artikkelside
føredansar
,
fordansar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(folke)dansar som fører an i dansen og tener til mønster
Artikkelside
omgangsskule
,
omgangsskole
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: (folke)skule utan fast tilhelde
Døme
omgangsskulen flytta frå gard til gard
Artikkelside
mylder
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
myldre
Tyding og bruk
(folke)mengd i rørsle hit og dit
;
vrimmel
Døme
barnet vart borte for han i mylderet på torget
Artikkelside
folka
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
folke
Tyding og bruk
med så
eller
så mykje folk
Døme
landet er tynt folka
;
dei er godt folka på garden
som etterledd i ord som
overfolka
tettfolka
Artikkelside