Avansert søk

34 treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

flå 5

verb

Opphav

norrønt flá; samanheng med flekkje (2 og flengje (2

Tyding og bruk

  1. ta huda av
    Døme
    • flå eit kalveslakt
  2. Døme
    • flå av borken
  3. Døme
    • flå til skinnet

flå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá, opphavleg ‘avflådd barkstykke’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

stykke av kork, tre eller liknande festa til fiskegarn for å halde det oppe;

flå 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flá; samanheng med flå (4

Tyding og bruk

  1. vid flate;
    slette (2, 1), (fjell)vidde
  2. breitt sjøstykke

flå 3

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

flå 4

adjektiv

Opphav

samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, vid, open
    Døme
    • flå tallerk;
    • flått lende
  2. flau, skamfull

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • redde skinnet
    berge seg
  • skinn og bein
    særs tynn;
    radmager

flengje 2, flenge 2

flengja, flenga

verb

Opphav

norrønt flengja ‘piske’; samanheng med flå (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • flengje buksa;
    • flengje noko sund
  2. drive på (hardt)
    Døme
    • flengje og slå gras;
    • flengje

Faste uttrykk

  • flengje av
    rive av med stor kraft
    • flengje av torva;
    • flengje av seg kleda

flekkje 2, flekke 3

flekkja, flekka

verb

Opphav

av flak (2 og flake (1

Tyding og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Døme
    • flekkje fisk
  2. rive, skjere eller hogge av i flak;
    flå av
    Døme
    • flekkje av skinnet;
    • flekkje bjørkenever;
    • vi har flekt det gamle tapetet av veggen
  3. berrleggje eller avdekkje ved å ta av ytre lag
    Døme
    • flekkje poteter
  4. gjere narr
  5. fare høgt og lågt;
    flogse ikring

Faste uttrykk

  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke truande
    • ein ulv som flekkjer tenner

flæe 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn