Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

fille 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt -filla ‘-skinn’; samanheng med fell

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rive i filler;
    • leggje ei fille om såret
  2. særleg i fleirtal: slite klesplagg
    Døme
    • gå i berre fillene

Faste uttrykk

  • ikkje filla
    ikkje noko, ikkje det grann
  • så fillene fyk
    vilt og styrlaust
    • slåst så fillene fyk;
    • politikarane kranglar så fillene fyk

fille 2

adjektiv

Opphav

same opphav som fille (1

Tyding og bruk

Døme
  • ein fille tikroning

fjott

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk fjot; truleg samanheng med lågtysk fudde ‘fille’

Tyding og bruk

usjølvstendig og naiv person;
Døme
  • han er ein fjott;
  • einfaldige fjottar;
  • din fjott!

sekkefille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fille eller klut, opphavleg av sekkestrie

trave 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sy saman travane
  2. stakkarsleg person;
    Døme
    • din trave du er!
  3. stridig, vrang person;
    Døme
    • sistpå måtte han gje seg, traven

trase 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med tære

Tyding og bruk

fillete og sundslitt tøy;
Døme
  • kleda var berre trasar

pjalt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • slå sine pjaltar saman
    gå saman om noko (med små midlar)

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    1. vere roleg og tolmodig
    2. vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

tøyfille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • pakke noko inn i tøyfiller

tafse 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

avrive stykke;