Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

feig

adjektiv

Opphav

norrønt feigr, i tydinga ‘stakkarsleg’ frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var for feig til å tilstå
  2. som snart skal døy;
    jamfør feigd

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

løve

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, frå latin leo; av gresk leon

Tyding og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo;
    Døme
    • i Botswana kan du oppleve løver på nært hald;
    • kjempe som ei løve
  2. bilete eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Døme
    • kongeflagget med den norske løva
  3. brukt som etterledd i samansetjingar: person som merkjer seg ut til dømes med å vere sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Løva (mellom 23. juli og 22. august)
    Døme
    • dei fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • opp som ei løve og ned som ein skinnfell
    med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld

lort

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ekskrement frå dyr eller menneske;
  2. Døme
    • vaske lorten ut or kleda

Faste uttrykk

  • opp som ein hjort og ned som ein lort
    skrytande og sjølvsikker på førehand og feig og rådlaus når det verkeleg gjeld

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar

opp som ei løve og ned som ein skinnfell

Tyding og bruk

med sjølvsikker og energisk haldning på førehand, men feig eller kraftlaus når det verkeleg gjeld;
Sjå: løve

kujoneri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Tyding og bruk

feig eller ussel framferd

feide 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med feig

Tyding og bruk

  1. debatt, ordstrid, polemikk;
    jamfør avisfeide
  2. krig, strid

feiging

substantiv hankjønn

Tyding og bruk