Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

førstehjelp, fyrstehjelp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidleg, førebels hjelp til ein akutt skadd eller sjuk
Døme
  • han fekk akutt førstehjelp;
  • dei gav effektiv førstehjelp;
  • ho kan grunnleggjande førstehjelp

samaritt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør samaritan

Tyding og bruk

om eldre forhold: assistent ved sjukehus eller sjuke- eller aldersheim som har teke eit kortare kurs i førstehjelp og sjukepleie

hjartemassasje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førstehjelp ved hjartestans i form av raske, kraftige trykk med flat hand mot den nedste delen av brystbeinet

lynkurs

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kortvarig (innførings)kurs
Døme
  • ta eit lynkurs i førstehjelp

legevakt, lækjarvakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. poliklinikk som gjev førstehjelp (og formidlar legar til sjukebesøk i heimane)
    Døme
    • dei skadde vart køyrde til legevakta
  2. vaktordning som skal sikre folk legehjelp om natta og på helgedagar

livreddande

adjektiv

Tyding og bruk

som reddar liv
Døme
  • gje livreddande førstehjelp

førstehjelpsutstyr, fyrstehjelpsutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utstyr til førstehjelp
Døme
  • hugs å ta med førstehjelpsutstyr på turen

førstehjelpskurs, fyrstehjelpskurs

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hjelpekorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

korps, gruppe av frivillige som er trent i førstehjelp, sjuketransport, ettersøking av personar og liknande, og som rykkjer ut ved store ulykker, naturkatastrofar og liknande

dyktiggjere

dyktiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære opp;
Døme
  • jobbe for å dyktiggjere nye leiarar;
  • ho dyktiggjorde seg i førstehjelp