Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

eremitt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heremita, hermiti, gjennom latin; frå gresk eremos ‘einsleg’

Tyding og bruk

person som lever aleine og har trekt seg vekk frå andre menneske;

søylehelgen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: kristen asket eller eremitt som sat på toppen av ei søyle (1, 1) (ofte frå eit eldre tempel) ein stor del av tida si
Døme
  • den mest kjende søylehelgenen er Simeon som sat 30 år på ei søyle;
  • det var mange søylehelgenar i den syriske audemarka

einebuar, einbuar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som bur aleine (og avsides);

anakoret

substantiv hankjønn

Uttale

anakoreˊt

Opphav

frå gresk ‘dra seg attende’

Tyding og bruk