Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

epifor

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk epiphora, av epi- og ferein ‘føre’; jamfør epi-

Tyding og bruk

retorisk eller stilistisk oppattaking av ord i slutten av ledd eller setning;
til skilnad frå anafor (1)

anafor

substantiv hankjønn

Uttale

anafoˊr

Opphav

frå gresk ‘tilbakeføring’

Tyding og bruk

  1. oppattaking av det same ordet (eller dei same orda) først i fleire sideordna setningar eller setningsledd;
    til skilnad frå epifor
  2. ord som peikar attende på noko som er nemnt tidlegare i den språklege konteksten;
    ofte pronomen;
    til dømes dette eller desse