Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
89 treff
Nynorskordboka
89
oppslagsord
enno
,
ennå
adverb
Opphav
norrønt
ennú
,
av
enn
(
3
III)
og
no
(
2
II)
;
jamfør
enda
(
4
IV)
Tyding og bruk
framleis på det tidspunktet
;
enda
(
4
IV
, 1)
Døme
ho lever
enno
;
det er
enno
tid
;
vi har ikkje byrja
enno
;
dei budde der
enno
i 1960
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka uavbrote om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko mektig
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere for saka si
seljarane er gode til å snakke for seg
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
politikaren snakkar til heile landet
irettesetje
det nytta ikkje å snakke til bråkmakarane
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
dei snakka ut om det dei hadde opplevd
Artikkelside
umyndig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
enno ikkje
myndig
(1)
Døme
umyndig ungdom
brukt som
substantiv
:
ein umyndig med verje
fråteken retten til å rå over formuen sin og gjere bindande avtaler
;
umyndiggjord
Døme
han vart erklært umyndig
som ikkje har makt til å rå over eigen lagnad
;
avmektig
(1)
Døme
politisk umyndig
;
kjenne seg umyndig
Artikkelside
såpass
,
så pass
,
sopass
,
so pass
adverb
Opphav
av
så
(
5
V)
og
pass
(
5
V)
Tyding og bruk
så mykje
;
i så stor grad
Døme
såpass lyt eg tole
etter måten bra, dugande
eller liknande
Døme
det er rart han er såpass sprek enno
;
såpass til arbeidskar skal du leite lenge etter
Artikkelside
stadig vekk
Tyding og bruk
Sjå:
stadig
,
vekk
jamnleg, ofte
Døme
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
Døme
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast, jamn,
stendig
stø
(
3
III
, 1)
Døme
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg
(1)
;
hyppig, ofte
Døme
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg
;
konstant, vedhaldande
Døme
gå i ein stadig gledesrus
brukt som
adverb
: med korte mellomrom
;
jamt, regelbunde
Døme
han kjem stadig på besøk
;
det skjer stadig ulykker
Faste uttrykk
stadig vekk
jamnleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
tøle
tøla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tøve
;
med
innverknad
frå
tøl
og
tøler
Tyding og bruk
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
,
sysle
(
2
II)
Døme
tøle med noko
ta seg tid
;
dryge, bie
Døme
du må tøle litt enno
Artikkelside
sorg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sorg
Tyding og bruk
djup, langvarig kjensle av tap eller psykisk smerte
Døme
bere på ei stor sorg
;
sitje att i sorg
;
vere tyngd av sorg
som etterledd i ord som
kjærleikssorg
sjelesorg
offentleg markering av
sorg
(1)
etter ein nyleg avliden
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klede som ein ber for å vise sorg
;
sørgjedrakt
Døme
ho ber sorg enno
kjensle av uro og otte
;
ank
(2)
,
sut
(2)
Døme
oppdage noko til si store sorg
;
sonen har valda dei mykje sorg
;
så var den sorga sløkt
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikkje bekymringane på forskot
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
ubeskriven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det ikkje er skrive noko på
som ikkje er beskrive eller skildra
Døme
eit ubeskrive språk
Faste uttrykk
eit ubeskrive blad
person som ikkje har vist dugleiken sin (enno)
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100