Avansert søk

245 treff

Nynorskordboka 245 oppslagsord

emne 2

emna

verb

Opphav

norrønt efna

Tyding og bruk

  1. arbeide på;
    lage, forme
    Døme
    • emne ei skei;
    • emne til eit skaft
  2. ha i sinne;
    byrje på, førebu
    Døme
    • emne på eit arbeid;
    • han emnar på ein tur;
    • setje i verk planen dei i lang tid hadde emna på

Faste uttrykk

  • emne seg til
    utvikle seg, lage seg;
    teikne til
    • barnet emnar seg godt til;
    • almeskogen emna seg til att

emne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt efni; same opphav som evne (1

Tyding og bruk

  1. naturleg eller grovt utforma stykke til å lage noko av;
    Døme
    • del deigen opp i høvelege emne til flatbrødleivar;
    • ho øksa emne til ei skei
  2. fysisk materiale;
    Døme
    • faste emne;
    • vatn er eit flytande emne
  3. sak som ein tek for seg;
    del av eit fag
    Døme
    • eit viktig emne;
    • drøfte eit emne;
    • saka vart eit emne for debatt;
    • ta munnleg eksamen i emnet
  4. det som noko utviklar seg av;
    Døme
    • dette er emne til noko stort
  5. person som er eigna eller etla til å bli noko særskilt
    Døme
    • han er eit godt emne

emmen

adjektiv

Tyding og bruk

om mat, smak eller lukt: ufrisk og søtleg;
Døme
  • emmen smak;
  • ei emmen lukt av kjellar

tankekart

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kart (3

Tyding og bruk

teikna oversyn med nøkkelord og relasjonar, brukt for å skissere ulike delar av ein idé, eit prosjekt, eit emne eller liknande
Døme
  • bruke tankekart til idémyldring

fagomgrep

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: omgrep (1) innanfor eit fagområde
    Døme
    • teksten inneheld mange fagomgrep
  2. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • finne eit norsk alternativ til det engelske fagomgrepet

vekselbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av veksle og bruk (2

Tyding og bruk

  1. det å endre årleg kva for planter ein sår på same jordstykke
    Døme
    • drive vekselbruk med korn, rotvokstrar og kunsteng;
    • vekselbruket betrar jorda og gjev mindre sjukdomar
  2. i overført tyding: planmessig skifte mellom ulike emne eller oppgåver
    Døme
    • vekselbruk mellom teori og praksis

undervisningsemne, undervisingsemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

emne (1, 3) eller tema ein underviser i som ein del av eit fag, kurs eller liknande
Døme
  • språkhistorie er eit undervisningsemne i norsk;
  • kurset er sett saman av fleire undervisningsemne

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane

kjensleladd, kjenslelada

adjektiv

Tyding og bruk

fylt med kjensler;
Døme
  • kjensleladde emne;
  • halde ein kjensleladd appell;
  • det vart eit kjensleladd møte mellom dei to gamle venene

leksikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av lexis ‘ord, tale’

Tyding og bruk

  1. oppslagsverk som gjev opplysningar om alle slags emne i alfabetisk rekkjefølgje;
  2. i språkvitskap: ordtilfang i eit språk

Faste uttrykk

  • eit levande leksikon
    ein allvitar