Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
elendig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
med
tyding
‘frå framandt land’
Tyding og bruk
i svært dårleg tilstand på grunn av fattigdom, sorg, ulykke
;
forkomen
,
sjukleg
Døme
vere sjuk og elendig
;
sjå elendig ut
brukt som substantiv:
ho er ein av dei elendige
av særs dårleg kvalitet
;
skrøpeleg
Døme
elendig reiskap
;
elendig resultat
;
elendige vilkår
brukt som adverb:
stå elendig til
fordømd
,
hersens
Døme
desse elendige rekningane
;
din elendige tosk
Artikkelside
ynke
ynka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
aumka
, av
aumr
‘elendig’
Tyding og bruk
ha vondt av, synast synd i
;
jamfør
ynkast
Døme
ho såg så vesal ut, han kunne ikkje anna enn ynke henne
Faste uttrykk
ynke seg
jamre seg, klage seg
han var så sjuk at han låg berre og ynka seg
Artikkelside
skuffe
1
I
substantiv
hokjønn
skuff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuf
Tyding og bruk
open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
som etterledd i ord som
kartotekskuffe
kommodeskuffe
Faste uttrykk
av første skuffe
som utmerkjer seg
eit orkester av første skuffe
av verste skuffe
av verste sort
;
heilt elendig
eit samansurium av verste skuffe
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg
,
elendig
;
stakkarsleg
,
ussel
Døme
ein
skit
fyr
;
det var
skit
–
det var synd
;
gå
skit
med noko(n)
;
skit
fiske
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
klabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klamp
Tyding og bruk
klump
(1)
som heng ved
;
kladd
(1)
Døme
ha klabbar under skiene
vanske som ein sjølv har valda
;
kluss
(2)
klossmajor
Døme
vere ein elendig klabb
Faste uttrykk
klabb og babb
rot, virvar
det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside
ille
1
I
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
illa
Tyding og bruk
vondt, fælt
;
motbydeleg
Døme
det lukta ille
;
det såg ille ut
;
vere ille tilreidd
uheldig, dårleg, elendig
Døme
vere ille til mote
;
fare ille
;
det stod ille til i landet
;
det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
vondt, fiendtleg
Døme
tykkje ille om noko
;
handle ille mot nokon
brukt
forsterkande
: i høg grad, særs
Døme
katten vart ille skremd
brukt som
adjektiv
: stygg, fæl, dårleg
;
hard
(5)
Døme
barn som har fått ille medfart i livet
Faste uttrykk
ille ute
i store vanskar
;
i stor fare
bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
ille ved
brydd
;
nedstemd
kjenne seg ille ved
;
han vart fortvila og ille ved
ta noko ille opp
forstå noko i vond meining
;
bli støytt av noko
ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside
dass
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
tysk
das Haus
eller
das Häuschen
‘(vesle)huset’
Tyding og bruk
i uformell bruk: rom eller
doskål
der ein gjer frå seg
;
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
gå på dass
;
vaske dassen
Faste uttrykk
brenne på dass
vere i akutt fare eller naud
no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
gå i dass
bli ein
fiasko
;
bli
bortkasta
,
forgjeves
all innsatsen kan gå i dass
;
kampen gjekk rett i dass
;
fleire tusen kroner rett i dass
som ein dass
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
vesaldom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vesal
og
-dom
Tyding og bruk
elendig tilstand
;
armod, naud
Døme
det var berre vesaldomen i det huset
ynkelegdom
,
stakkarsdom
Døme
kjempe mot svik og vesaldom
Artikkelside
øm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
aumr
‘elendig, ulykkeleg’
Tyding og bruk
som verker
;
sår
(
2
II
, 1)
Døme
foten vart øm og hoven
som vitnar om kjærleik
;
kjærleg
Døme
eit ømt blikk
;
ømme og varme ord
brukt som adverb:
han ser ømt på dotter si
kjenslefull, sentimental
Døme
øm kjærleik
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100